Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kirkeskipene i Nord-Norge er sterke symboler på kystkultur, tro og avhengigheten av havet. I mange nordnorske kirker henger modellskip i taket som votivgaver – gitt av fiskere og sjøfolk i håp om vern på havet, eller som takk for å ha overlevd stormer og forlis.

Skipene speiler landsdelens historie: livet levd mellom fjell og fjord, der reisen til kirken ofte gikk sjøveien. Kirkeskipene minner fortsatt om et samfunn der tro, naturkrefter og hverdagsliv var tett sammenvevd – og der havet både ga liv og tok liv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjermund Andreassen har skrevet bok om Richard With. Her fortelles historien om pioneren bak Hurtigruten og initiativtakeren til det første hurtigruteselskapet, Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS). Fra sin spede begynnelse, da Richard With reiste fra handelssted til handelssted i Lofoten og Vesterålen og fikk tegnet aksjer, til stiftelsen av VDS, utviklet Hurtigruten seg til å bli Norges viktigste samferdselsprosjekt. Hurtigruten var i lang tid den eneste faste frakt- og passasjerruten som bandt landet sammen. Det er umulig å forestille seg hvordan Distrikts-Norge hadde sett ut i dag uten Hurtigruten.

Da Tromsø-gutten Richard With reiste ut i verden, glemte han aldri hvor hans hjerte lå. Kysten og eventyrlandet i nord ble hans holdepunkt enten det var i riggen under heftig seilas over Atlanteren, over kompasset i nattemørke over Folda, i direktørstolen på rederikontoret eller på Stortingets talerstol. Med sterk tro på egne krefter, en velutviklet sans for å gripe sjansen når den viste seg, og mot til å gå foran, ble han visjonæren og grunderen som startet virksomheter der andre ikke så muligheter og reiste dit andre ikke turte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kampene i Vest-Finnmark. Ved Ivar Bright Myhre.

Samtale med daværende løytnant Alfred HENNINGSEN (mv), om de første norske

soldatene fra 2.dre Bergkompani som kom til Finnmark fra Skottland på slutten

av krigen. De hadde navnet "Norsk militærmisjon til Russland i 1944". To

destroyere fraktet dem til Murmansk, derfra videre med båt til "Linehamari" og

så landeveien til Sørvaranger og Kirkenes, hvor de etablerte seg. Med tillatelse av NRK.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brenningen av Finnmark og Nord-Troms sees med et annet lys når Per Kristian Olsen lanserte sin bok "Jevnet med jorden". Historien sier at nedbrenningen var en militærteknisk avgjørelse for å hindre fremrykkingen av Den Røde Arme fra øst - men i boken trer et nytt perspektiv frem, avgjørelsen var politisk.

Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.

Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.

Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal vi inn i en verden der grensene mellom det synlige og det usynlige blir uklare – der fortellingene ikke bare er gamle historier, men levende spor av tro, erfaring og frykt som har vandret gjennom nordnorsk kultur i generasjoner.

Vår gjest er Roald Larsen – forfatter, folklorist, forsker og en av de fremste formidlerne av nordnorsk sagntradisjon. Larsen er tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og har gjennom flere tiår samlet inn muntlige kilder, lokale fortellinger og folkeminne som ellers gjerne forsvinner i stillhet.

Med sin nyeste bok, Skrømt og synskhet i Nord-Norge (2025), utforsker han fenomenene som har preget nordnorsk forestillingsverden: synske personer, dødsvarsler, spøkelser, forvarsler og det skumle overskuddet av “noe mer” som så mange i landsdelen har fortalt om – men som få har forsket på systematisk.

Larsens arbeid gir leseren ikke bare gåsehud og mysterier, men også innsikt i kulturell psykologi, lokal identitet og hvordan vi mennesker bruker fortellinger til å forstå verden – særlig når virkeligheten blir vanskelig å forklare med rasjonelle begreper.

Hva betyr det at så mange fortellinger ligner – selv når de fortelles av mennesker som aldri har møtt hverandre?

Hvor går grensen mellom tro og erfaring?

Og hvorfor har akkurat Nord-Norge blitt et landskap så fullt av magi og uavklarte fenomener?

Alt dette – og litt mer – skal vi snakke om.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.